“Her lyver Skullerud om VIF-jobben”

Stor fin overskrift på TV2.no, ikke sant?

Nei, dette er ikke et innlegg i debatten for eller mot Martin eller noen annen i Vålerenga. Dette er bare en frustrert utrop over hvor kjipt media har blitt.

TV2 er lissom så stolte over å ha ferska en presset mann i å lyve. Det minner så grusomt mye om å sparke folk som er nede.

Før match:

Fortsatt et høl. En såkalt bortetribune bygd opp av aluminiumsmoduler som bidrar med spenning: vil de holde? Et Vålerenga der Andresen og Nordvik skal spille midtstoppere. Nouri og Juan på backen. Heldigvis Troy i mål. Har sjelden hatt lavere forventninger om resultater enn akkurat nå. Men vi håper jo alltid. Til slutt, 30 min før kamp: bortedraktene vår er forferdelige. En dame står med bunad på vår tribune. Og det er da endelig godt vi spiller så mange unge spillere.

Angrep er nok det beste forsvar idag. Angrip, Vålerenga, angrip!

Etter match:
og det var tomt for pølser også. Drammen er fortsatt et høl, og Vålerenga har mye jobb å gjøre….

En smule off-topic, men som fornøyd sydenturist har jeg måtte inngå en mindre diskusjon med meg selv: hva er verst av stokk dumme svensker eller bergensere med sitt mindreverdighetskompleks?

Vel, svaret er til sist enkelt. Svenskenes fjernhet demonstreres lekkert når en hel familie av dem stiller seg innenfor en meter av deg når du står i en minibank på en 100 kvadratmeter stor plass uten andre mennesker. Men svenskene er jo ikke onde, de bare skjønner ikke. Hverken hva intimsfærer er, (spesielt hos Vålerengafolk som ikke er på tribunen), eller hva andre synes om deres klønete fremferd.

Bergensere derimot. Selv små barn har “eg” som viktigste ord, og de skal i møte med andre barn straks begynne å hevde seg med frekkheter eller ved å skryte av hva de kan. Tenk faen at det går an å være født med mindreverdighetskompleks. Forøvrig er det verste ordet jeg hører på bergensk “tre”. Det høres rett og slett ut som om de kaster opp.

Neida. Gensera er verst. Og jeg har et forslag som vil gavne oss alle. Win-win-win.

Vi kjøper Island og bytter befolkningen der med skarrepakket. Islendingene der får hjelp med sine problemer, vi får nye par-tre hundre tusen folk som er kule, pene, kan spille fotball og garantert tar i et tak, mens skarrepakket får sin høyt ønskede selvstendighet på sagaøya. Og vi vanlige folk er kvitt en verkebyll på Norges rompe.

Denne blir kort og forbanna. Ok, Bolten skuffet. Han gjorde to feilaktige vurderinger som en keeper i tippeligaen ikke burde gjort. For min del håpet jeg han skulle komme inn og levere en helt grei kamp, om enn ikke på Troy-nivå. Dessverre blir det for svakt. Men jeg får meg ikke forbanna på han i denne sammenhengen, siden jeg er rimelig sikker på at han er mer deppa enn meg.

Derimot blir jeg forbanna over Harald Håndball Bredeli som prøver å få både Toro og Bolthof til å innrømme at det var svakt. Toro står opp for vår mann på de pinlige spørsmålene til Bredeli og sier at evalueringen taes på kammerset. Respekt, og flott å høre Toro være tøff og tydelig mot media.

Verre var det å se snille Bolten sette opp et tappert smil og prøve å forklare på en passe grei måte hvordan det gikk mens Bredeli på samme pinlige og nølende måte snakker om “et lite mareritt”.
Det skar i hjertet å se på det.

Men jeg skylder en takk til TV2 nå. For siden dere har slike totale nisser bak mikrofonen finner jeg en retning på mine mørke følelser etter tapet.

Kan kjennes ut som jeg er på en Ari-behn tripp mot VG, elller kanskje er det agurktid på bloggen og, men de rabler nå en gang ned ting som får meg til å få fram det litt sure trynet.

Tidligere i uka hadde avisen selvsagt fått en kommentar fra Semb som selvfølgelig stilte seg uforstående til Rekdals påstand om at Dæhli og VG hadde skvisa Semb. Semb ville aldri innrømmet eller sagt noe annet offisielt. Og spørsmålet Semb fikk fra VG var nok slik stilt at Semb svarte som ønsket. Spesielt siden Semb konkluderte med at han ikke var ute av fotballen, han er jo ekspert og sånt. Jeg tror nok ikke Rekdal mente det, men det med selve landslagsjobben.

I tillegg forsvarer VG-journalist Svegaarden idag sin mann Dæhli ved å sette Rekdal på “not”-lista si. Siden Rekdal ifølge Svegaarden mener Dæhli er ute etter han…

Dette blir bare påstander alt sammen. Ingen kan bevise om Semb følte presset fra VG spesielt. Eller ikke. Ei heller om VG vil skvise Rekdal eller ikke.

Poenget er uansett at eksperter i mediene har for mye makt pga de ryggradsløse folkene i NTF og NFF som har solgt ut fotballen for sølvpengene. Media påvirker for mye, uansett.

Utover det: måten man prøver å plukke poenger mot Rekdal gjennom Semb og egne spaltister er bare stakkarslig.

For meg bekrefter det at Rekdal er en torn i øyet på journalistene i Norge fordi han ikke kryper for dem, slik som så mange gjør. Respekt til han og folk som Martin Andresen og endog Tom Nordli fordi de tør utfordre selvhøytidelige journalister.

Apropos selvhøytidelighet, noen som har sett reaksjonene til media når en trener stenger treningene for media? Samme reaksjon som når dørvakta ikke slipper dem inn fordi de er for fulle: “vet du ikke hvem jeg er?” Tipper Dæhli sier det…

Til slutt: Svegaarden har idag også en liste over spillere i norske klubber som kan selges for mer enn 5 mill. Daniel er ikke på lista. Men hva vet journalister om fotball…

Bolten er tilbake i kassa, melder klubbens sider.
Da er det sikkert en og annen som får en smule hetta. Jeg husker også at han har snudd seg kjapt og sett ballen gå inn. Men han er god på strek og tippeligaens beste keeper med ballen i beina. Enkelt sagt: så lenge Øyvind holder seg på strek, lar luftrommet domineres av Muri og Panzer og slenger seg etter hver ball som har retning mot dødlinja så går det nok fint, tror jeg.

Kritikk er jo greit. Men så er det hvordan kritikk gis. Bolten har fått sin del av det. En annen veteran som har fått sin dose er Freddy.
Joda, man kan være frustert når gutta bommer. Men i min verden er det forskjell på hvem som kan kritiseres og ikke minst; hvordan.

Bolten og Freddy har vært lojale mot Vålerenga og de har klubben i ryggmargen. Så er det nok noen som vil komme trekkende med at de er i klubben for penga. Men fakta er at de begge kunne fått mer spilletid i en annen klubb. Og de hadde fått kontrakt i en tippeligaklubb, garantert. De er i Vålerenga fordi de er glad i klubben og føler seg hjemme, tror jeg.

Det er greit å kritisere spillere for svak innsats. Det er de vant til og det tror jeg de tåler. Og det er faen meg bortimot greit å slenge dritt på toppen av kritikken til spillere som er reinspikka leiesoldater, spillere som Tobias Grahn eller Diallo.
Men det er ikke greit å slenge dritt til spillere som Freddy og Bolten. I dagens pengebefengte og horete fotball er det bare for jævlig om man skal disse noen som faktisk føler noe for klubben sin.
Noe mer respekt skal man faktisk vise.

Nei, de er ikke freda for kritikk, men de burde være freda for dritt. Dritt som jeg forøvrig mistenker å komme fra såkalte supportere som har kommet til de siste årene etter at pengene flommet inn i fotballen. Supportere som kan være mer glad i noen helter fremfor klubben sin.Og hvorfor er du her da?

Så, kjære Bolt: takk for at du er glad i klubben vår. Lykke til mot Aafk, selv om du ikke trenger det.
Og Freddy, jeg regner med at du får de kampene du trenger for å slå rekorden. Jeg er iallefall glad i dere, for det har dere fortjent.

Vi kan si mye stygt om mediene. Feks makta til heksejakta mot I. Men jeg lar den ligge nå.

Når det gjelder medienes beskrivelse av fotballen har den jo blitt bedre tross alt. TV2 dumpa klovnelaget Lersveen, Hoff og Mini til biroller på fotballens scene og løftet fram folk som Semb, Myhre og Bengt Eriksen.

Tabloidene skriver faktisk om fotballkampene også for tiden, ikke bare om skostørrelsen på spissene eller feriemålet til keeperne.

Da blir det et gufs fra fortiden i Dagbladet igår. Nå driter jeg egentlig ganske langt i Stabæk og Brann, stort sett ønsker jeg dem ett poeng i alle kamper og intet mer. Men Dagbladets rapport fra kampen er jo pinlig. Over to sider handler bildene om hvor fælt det er for Nannskog å se kampen fra tribunen.

Litt skryt skal Dagbladet ha allikevel. For på bildene kan vi se Martin Andresen og David Antonius Hanssen. Det er jo fint for meg.

Men det hele ødelegges av at Vidar Riseth også er på bildene.

Har jeg en rolig dag på ferie som bryr meg, eller?

Om å skamme seg.

Det finnes mange sportskommentatorer, med mange meninger. Hvertfall en kommentator i hvert medie, noen steder flere. Helst med en mening hver dag. De skal vise mediets redaksjonelle linje og skaffe mediet litt oppmerksomhet. De er mange og ønsker å høres alle sammen.

Morten Pedersen i Dagbladet er en av dem. Og jeg tar meg av og til i å synes han har noe fornuftig å melde. Han er mindre tabloid og mer i bakkekontakt enn feks hans kollega Esten Sæther. I tillegg er han vel Vålerenga, og det er jo overraskende nok et pluss.  De fleste kommentatorer er ikke særlig inspirerende, mens noen er ok.  Som Morten. Nå skal han få litt oppmerksomhet fra lille meg iallefall.

Morten drar fram et knusende eksempel av en hemmelig historie om hvordan en Frigg-riking redda Vålerenga på slutten av 80-tallet. Og det skal lissom vise storsinnet Vålerenga og vi burde vise overfor Lyn. Og da skal vi skamme oss, vi som mener pengegaven på en halv million fra Hafslund med Vålerengas velsignelse er så totalt feil som det kan bli.

Vel, Morten, du har dine poenger i din argumenterte verden. Av business, storsinn og den herlige fotballfamilien som alle er så glad i hverandre.  Men du tar feil i at vi skal skamme oss.

Frigg er ikke Lyn. Og sammenligningen er faktisk grovt fornærmende for Frigg.  Lyn er en klubb som har skurkestreker som sitt repertoar. De er den virkelige erkerivalen vår. En klubb som hater oss nesten like mye som vi hater dem. Jeg kan ikke hate dem litt og så like dem. Enten hater du en klubb eller så gjør du det ikke. Så enkelt burde det være. De er alt annet enn jeg vil kjenne meg igjen i. Og de hadde ikke hjulpet oss i tilsvarende situasjon. De gjorde det ikke i 2003.  Takk og lov.

Så du kan ta Friggeksemplet og skyve det der sola ikke skinner. For det er ikke relevant i det hele tatt. Forøvrig mistenker jeg Bastionærer med hjertet på rett plass for å være forbanna sjøl. Og en smule flaue om de tar imot.

Morten P kan holde seg til den verden han tilhører. Den lissom-reflekterte og objektivt diskuterende fotballverden. Der illojalitet, fotball-horer og skam på klubbenes sjel kan forsvares ut fra bedriftsøkonomi og merkevarebygging. Der folk sitter både på dass og på stadion.

Så skal vi heller fortsette å være stolte over at vi faktisk elsker klubben vår og tolererer ikke at folk i og rundt pisse på logoen som vi har gjort til en del av våre liv.

Du er som resten av dem, Morten. Bare en vanlig meningsbærer og journalist. Du er ingen supporter og du skjønner  ikke hva det innebærer.  Du skulle skammet deg over belære oss om hvordan vi skal oppleve fotball.

Du og alle andre som prøver å kvele den siste rest av ekte følelser i fotballen. Jeg hater Lyn, og jeg er ikke så glad i sånne som deg heller, Morten.

Til slutt er jeg lei for at jeg ikke fikk ut disse meningene på lørdag kveld. Men som supporter av fotball kan du vel ikke regne med at jeg er spesielt kvikk heller, Morten. Jeg skjønner jo ikke engang hvorfor jeg skulle skamme meg.

Sent fredag kveld. Jeg har valgt å være hjemme. Er lissom ikke der ennå. Imorgen starter festen. Vår lille krets med Vålerengavenner samles slik som mange andre små og større kretser samles for å varme opp til kampen. Vi samles rundt noen matfat og endel beger. Også skal vi snakke sammen om sesongen som har vært, og kampen som kommer.  Jeg har dessverre ennå til gode å møte en Klansmann som faktisk tror steinhardt på at vi vinner. Kan jo si noe om folka jeg kjenner, men samtidig lurer jeg på om det er en mer gjengs oppfatning denne gangen enn de forrige to finalene. Vi har lissom ikke den samme troen. Da er det kanskje fint om våre spillere mener noe annet om dette. Akkurat det at alle undervurderer dem, inklusive noen av oss kan være redningen. For hvor godt hadde det ikke vært om vi tok dem. Det hadde smakt. Jeg er kanskje svak i troen, men jeg har fortsatt troen. For vi svikter da aldri. Og kanskje vil spillerne heller ikke svikte i denne kampen, de vet hva dette kan bety for sesongavslutningsfølelsen.

De fleste av oss skal sikkert på festen til klubben. I motsetning til endel mer fillete forsøk fra klubben på fest, som etter cupfinalen i 2002 eller i Aalesund to sesonger siden, (var det?), ser det ut til at programmet er bra. Det obligatoriske oppmøtet fra spillerne, og en hel del ekte og bra Vålerengamusikk. Ikke en aller annen kommende artist fra VG-lista eller bøfler som synger om at bohemen må leve… Jeg tror det blir bra og ser fram til å være der.

Etterhvert vil alle de små og store gjengene, fyllesjuke eller glassklare, begynne vandringen mot Ullevaal på søndag. Dit vi helst bare vil dra en gang i året, men nå er tvunget til å kalle hjemmebane. Men akkurat på cupfinalen har vi jo fått et godt forhold til semihjemmet vårt. Og Stabæk har ikke et like godt forhold til den stadion, heldigvis. Ikke siden de sendte oss ned i 1996 da. Mens vi sist iår tok dem. Og i 2004 sendte dem ned.

Akkurat der finner jeg mitt halmstrå. Det som styrker troen min. Et breialt og mett Stabæk på en stadion som ikke er “deres”. Tusener med Vålerengasupportere som tørster etter hevn. Og et Vålerenga-lag som så inderlig vel vil vise oss alle at de er gode nok til å beseire årets suverene seriemester.

La oss alle synge, og støtte gutta så godt som vi kan. Om vi alle står sammen, kjemper og vinner til slutt så skal vi se grunnsteinen for Vålerengas neste og langt bedre sesong i 2009 bli lagt. Hardt og tydelig midt i panna på et Stabæklag som har bedt om å bli jekka ned i hele år.

Kom igjen, Enga!