-

Kjeltringklubbens dager kan være talte og Gabardinmannen gleder seg til begravelsen.

Det er ikke tatt noen avgjørelse enda, den faller først på fredag. Du kan si pasienten ligger i koma og holdes kunstig i live. Det er aldri over før den feite dama synger, men det er lov å glede seg over at hun har begynt å varme opp stemmebånda.

-

Tidenes lengste begravelsessermoni

Vanligvis senker man kista, presten og de nærmeste kaster på en neve jord og så er det over. Begravelsen til FC Lyn Oslo vil være annerledes og ta noe lenger tid. Jeg antar at de må heve og senke kista ett titalls ganger før applausen legger seg. Bølgen vil gå og rekken av folk som vil sørge for at det er nok jord oppå kista til kjeltringklubben til at verken faenskapet eller lukta når overflaten igjen, ja den vil være lang.

-

Ærlighet varer lengst

Vi har alltid visst at ærlighet varer lengst, men Lyn klarte allikevel å bli 112 år. I denne stund er det på sin plass og minnes Morgan Andersen, han som tok de første spadetak for klubben. Atle Brynestad gjorde hullet ferdig i sommer, mens NFF og Espelund i disse dager er i ferd med å rive det kunstige åndedrettet ut av kjeften på pasienten og dytte klubben ned i hullet i bakken. Takk til alle for helt nødvendige bidrag.

En spesiell takk til Brynestad som ville slå Lyn og Vålerenga sammen og lage en klubb for hele Oslo. Selv hovedstaden var for liten til å ha to konkurrerende toppklubber. Du fikk viljen din til slutt Atle, visjonen din ble til virkelighet. Oslo trenger bare en klubb og nå har den selv i teorien bare en klubb. I praksis har det vært slik lenge. Oslo har hatt Vålerenga, mens noen rikfolk har hatt et lekeprosjekt oppå Nordberg. Tulleprosjektet er over, fotball er og blir for folk, kun for folk og ikke for rike narrer.

-

Gaver

Fc Lyn Oslo ønsker ikke blomster eller penger til en god sak, men hadde før bortgangen ett innstendig ønske om å få oppfylt ønsket om en gratis tomt fra Oslos politikere. Tomtebehovet er nå redusert til et dypt hull i bakken, to meter langt og en meter bredt. Når det gjelder plassering av tomtegaven er ikke det så viktig. Det bør helst være et sted hvor det ikke ferdes mye folk, da klubben ikke er vant til oppmerksomhet.

-

Begravelsen

Jeg kommer tilbake med nærmere informasjon om begravelsen når pasienten er bekreftet død.

Inntil videre:

”Dette skal være Preben sin skål, hurra, hurra, hurra!”

-

Les mer om saken her:

http://www.dagbladet.no/sport/2008/11/12/553701.html

http://www.tv2sporten.no/fotball/tippeligaen/article2386585.ece

Note: There is a poll embedded within this post, please visit the site to participate in this post's poll.

Det er semifinale i Håndball NM i dag og til alles overraskelse er Vålerenga en real cupaskeladd. Runar er det siste hinderet før finalen i Spektrum.

Hva er det med bygdene langs sjøen på vestsiden av Oslo og navna på idrettslaga? Du har Odd, du har Vidar og du har Runar og det lenge før du kommer til Bergen. Er det mangel på fantasi, eller er det frykten for at klubben skal bli glemt hvis det ikke er navn som brukes ellers. Hvorfor ikke kalle seg Sportsklubben Hands, Håndball Klubben Lanke eller ett eller annet som har med selve idretten, eller stedet de kommer fra å gjøre?

Som litt nyttig folkeopplysning så kan jeg nevne at det er 39 menn som lider under navnet Odd Runar og mine 5 cent settes på at flertallet har aner fra trøndelagsfylkene og nordover.

Runar er fra Sandefjord og vi bør kanskje først og fremst takke for at de ikke har solgt klubbnavnet og heter Komplett.no Håndball eller noe annet tragisk. Allerede før jeg begynte å se på klubben ante det meg at bitterhet og smålighet nærmest er klubbreligion. La oss først se på klubben Runar Håndball, som er et underbruk til Runar IL.

Skippern med hofteamputasjon

Hvis arkeologer om tusener av år skulle grave frem klubbemblemet til Runar vil det vekke debatt i fagmiljøet. På emblemet ser du nemlig en mann med røslig skulderparti, midje som ei småjente og tosidig hofteamputasjon. Hva i alle dager er det klubbens ledere har tenkt på? Har vi først ett latterlig klubbnavn som Runar, ja så kan vi like gjerne ha en vanskapning i logoen? Denne karen med sine multihandicap later til å bli trykket ned i emblemet av vekten på et supporterskjerf med en frihåndstegning av Tryvannstårnet som en slags toppen av kransekaka.

Kan noen forsøke og forklare hvorfor man dytter alt dette inn i klubbemblemet til en bitteliten håndballklubb i Sandefjord? Kan noen forsøke og forklare hva det i det hele tatt har med håndball å gjøre? Klubbemblemet skal være enkelt å få deg til å nikke gjenkjennende.

Det enkleste er ofte det beste, enten bare klubbnavnet og kanskje noe enkelt som en håndball eller en fotball er det vi andre klubbene har gått for. I Runar derimot har dem nærmest forsøkt å dytte en hel tegneserie inn i emblemet. Skulle det hatt noen relasjon til stedet dem kommer fra så hadde det kanskje vært mer treffende med en harpun og en smørklatt.

Runar er for kjerringer

Runar gjør det de kan for å holde liv i mytene om at håndball er en idrett for kjerringer og bønder. Hvor på hjemmesidene til Vålerenga finner du vaffeloppskrifter? Det skulle tatt seg ut. Runar derimot hjelper sine venner med oppskriften på denne kompliserte retten, på hjemmesidene www.runarhandball.no ligger nemlig oppskriften på Runar-Vaflene:

4 Egg, 4 Kopper sukker, 1 L. Melk, Litt vann, 1 kg. Hvetemel, 4 ts. Bakepulver, 4 ts. Vaniljesukker, ½ kg. Margarin.

Jeg må tilstå at jeg lette rundt etter oppskriften på andre spennende retter, men fant verken pannekaker, kokte poteter eller speilegg. Det er altså mye som tyder på at det er et lite variert kosthold i bygda. Ikke rart for ei bygd som blant matkjennere er mest kjent for å ha laget en lokal variant av smør.

Trener Einar Veierød

Runars trener kan få presentere seg selv gjennom et sitat fra bloggen hans av 8. oktober i år:

” Jeg kan love at jeg i denne sesongen ikke skal gjøre flere slike dumheter som kan ramme laget og som kan forstyrre vårt ry som klubb.”

Dette virker som en ryddig kar. Legg til at vi snakker om en klubb som ifølge samme blogg gir bøter for å pådra seg røde kort, med mindre laget har tjent på usportslighetene. Man kan ikke annet enn å like dette mønsterbruket i sportsånd og fair play.

Vålerenga Håndball – mirakelgutta fra østkanten

De har ikke hatt press på seg, de trener med oldboyslaget, de tjener ikke penger, de er håndballens galde amatører. Det de har og har i rikt monn er hår på kassa og en moral og fightervilje du skal lete lenge for å finne maken til.

Det er vanskelig å beskrive hvor stor prestasjon det er å komme helt til semifinalen, når du driver amatøridrett skal det ikke være mulig å latterliggjøre de som helt eller delvis har sporten som levebrød. Vel, våre gutter har gjort akkurat det. De har dunka ut to lag fra toppdivisjonen og to lag fra førstedivisjon. Det er bare å bøye seg i støvet å håpe på et nytt mirakel i morgen onsdag.

Bakgrunnen for at DU skal hate Runar

Vålerenga skal ha foreslått at kampen skulle spilles i Drammen før cupfinalen i fotball og var villige til å gi avkall på hele sin andel av publikumsinntektene for å få det til, NHF samtykket i den løsningen. Runar viste hva de er mest opptatt av og ville ha mer inn i kollektbøssa si. Ryktene sier at de ville ha et sekssifret beløp for å spille denne TV-sendte festforestillingen av en kamp i Drammen. For Runar som i håndballsammenheng er en gigant, sier opptredenen i denne saken egentlig alt om den innskrumpa pengesjela de har i bygda si.

De kunne gitt herrehåndballen en festaften, tenk deg seertallet på denne kampen midt i cupfinalehypen, men for vaffelsteikera så er klubbkassa og frykten for Klanens betydning på tribunen viktigere enn markedsføring av sporten. Synd for håndballen, synd for folket, synd for Vålerenga som ville bidra.

Hadde det ikke vært for at TV2 har rettighetene til kampen og derfor krevde at den ble spilt på et tidspunkt hvor folk ser på TV, ville kampen ha gått i Sandefjord foran bare hjemmesupportere kl. 16.00. Takket være TV2 får man sendt nedover noen busslaster av våre folk.

Arbeidersjel pisser på kremmersjel

Det er ubekvemt, det er langt, men gutta på banen har vist før at de er verdt oppofrelsen. Vi skal til Sandefjord, vi skal feie dem av banen, vi skal til Spektrum. Norsk håndball fortjener bedre enn Runar i kampen om Kongepokalen. Kongen fortjener å få dele ut pokalen uten å måtte telle fingra sine etterpå, vi vil ha en klubb til finalen som vil gjøre finalen til en fest for folket, ikke en klubb som kun tenker på hvordan de skal få tak i penga til det samme folket.

Kampen og turen

Fei det forbanna vaffellaget av banen gutta!

Har du mulighet så melder du deg på bussturen og støtter mirakelgutta våre, det er snakk om bare en kamp, så er vi i finalen i håndball også!

Send mail til ninaÆTTvertshusbussenDÅTTcom, det begynner å haste.

Nei, det handler ikke om selve finalen, men om Martin Andresen.  Manageren, spilleren og personen Martin Andresen vokste nemlig mange hakk denne helga.

Jeg sto i teltet og så Martin forklare hvordan vi skulle stoppe Stabæk. Når du snakker til 4000 supportere med festpromille skjønner alle at det ikke trengs en dypere fotballfaglig analyse. Han forklarte det enkelt med at Klanen ville hjelpe mye ved å pipe hver gang Alanzinho hadde ballen. Det har fått brassedvergen til å underprestere før forklarte Martin. Martin bestilte varen, Klanen leverte og Alanzinho var ute av kampen fra første spark på ballen.

De få sekunda Martin Hadde med Lars Eikanger foran Klanen ga i hvert fall inntrykk av en ting, Martin Andresen hadde en voldsom vinnervilje og han har lært å kommunisere med oss supportere. Rett etter at Martin Andresen kom for øvrig supporterkommunikasjonseksperten Panzer på scenen og forklarte at dersom Nannskog skåra måtte han bytte ut sine pusete kosebevegelser med armene, med den klassiske rullestolbevegelsen. Panzer er konge, men nå skal det handle mest om Martin Andresen.

Vi så det lyste av øya dine under kampen, vi så taklingene dine, vi så hvordan du nærmest aleine fikk Stabæks feite islending til å sutre seg ut av kampen. Selv med stabækøyne var det beste løpet til Veigar Fall Gunnarson det han tok bort til innbytterbenken etter 84 minutter.

Måten du har besvart kritikken fra Stabæks sutregutter etter kampen, er en Vålerenga trener verdig. Når du betegner Stabæks gutter som ”sutrete småjenter” så varmer det inn i supportersjela.

Høydepunktet, nå ser jeg på oppførselen og ser bort fra selve kampen, det var når du står på scenen og brøler ”Det var så jævlig deilig å slå de jævla bønda”. Akkurat der og da ga du meg troa på at du har den breiale treneren inni deg, den vi har lett etter hele sesongen. Vi vil ikke høre før kamper mot Brann, Lyn og Lsk at dette er vanlige kamper hvor det skal deles ut tre poeng. Det kan dere snakke om på trenerkursa til NFF. Vi vil høre at dere skal i krigen, vi vil høre at dere skal feie over dem og at det betyr noe spesielt å slå grisebønda fra romerike, skarrepakket fra Bergen og kjeltringene fra snobbeland.

Skal vi fylle tribunene må folk skjønne at det er noe spesielt når Vålerenga spiller kamper, de må få beskjed om hvor viktig akkurat den neste kampen er. Klarer vi å få folk til å røske de feite rumpene sine ut av sofaen på tre hatkamper i året, ja da er det en viss mulighet på at de kommer på de tolv andre kampene også. Før sesongen neste år så må vi gå ut å være breiale, vi må si at vi har lyst til å være best, at vi spiller om seriegullet fra første kamp.

Det er nærmest en tradisjon i Norge at man ikke snakker om seriegullet før det er to-tre kamper igjen. Er det rart folk som bare går på fotballens festkvelder blir hjemme? ”I dag skjer det ikke noe spesielt, vi spiller 30 kamper i året, så du har 29 andre muligheter til å se oss i år”.

Neste år vil jeg vi skal spille om seriegullet i samfulle 30 kamper å tørre og fortelle det til folket før serien er i gang.

Joda, det vil sikkert tenne våre motstandere litt ekstra, men vel så viktig er at det vil engasjere folk og trolig både skape fullere tribuner og mer trøkk. Jeg tror den effekten er viktigere.

Du kom deg mange hakk på kommunikasjonsbarometeret i går Martin, neste år må du tørre å ta den helt ut. Du blir kanskje ikke populær i Bergen, men hvem faen er det egentlig som bryr seg om Bergen?

Note: There is a poll embedded within this post, please visit the site to participate in this post's poll.

Regelendring – Problemet

Hvor er Tom A Schanke når man trenger han. Alle som så kampen i går, eller har sett LSK de siste 20 åra ser at det er behov for en regelendring, og nei da snakker vi ikke om straffe konk eller annet faenskap ved uavgjorte kamper, vi snakker om en regelendring som forhindrer uavgjorte kamper. Det er et stort problem for lag som er ferdighetsmessig overlegne, at motstanderen har ett mål for øyet når de får tak i ballen, nemlig å druse den 70 meter i lengderetningen. Den overlegne motstanderen triller ball og veggspiller seg inn i straffefeltet hvor endelig en fra det dårlige laget får tak i ballen og tupper den langt og høyt. Dette gjentar seg hele kampen og ikke sjelden ender en slik saboterende tupp med en stuss og et nytt spark som går i mål og sikrer poeng til sabotørene. Slik vil vi ikke ha det.

Regelendring – Løsningen

Den eneste måten å komme denne faenskapen til livs er å øke vekten på ballen betydelig, som en prøveordning bør man øke vekten med minst 500 gram. Ikke bare vil vekten da påføre tåtuppen til sabotøren smerte, men man vil også begrense skaden som gjøres på spillet. Klareringer som tidligere gikk fra egen femmeter til godt over midtbanen vil nå dette ned i farlig sektor, rett utenfor straffefeltet. Forslaget vil få tilslutning fra alle spillende lag, og trolig også fra midtbanespillerne på lag som LSK, Aafk, Lyn og Odd.

Krigsherrene i vest

Morgan Andersen er domfelt for å tiltuska Lyn mer enn 50 millioner kroner. Som en nedrig krigsherre sitter FC Lyn Oslo og mesker seg med resultatet av krigsutbyttet som fotsoldatene har skaffet seg gjennom krigsforbrytelser. Soldatene gjorde jobben, soldatene tok straffen, Fc Lyn Oslo sitter bare igjen med utbyttet. Slik kan vi ikke ha det, eller hvis vi skal ha det slik, kan ikke et par hundre av oss i Klanen møte opp i Smart Club og Fc Lyn Oslos lokaler med balltre og brekkjern, ribbe lokalene for alt av eiendeler og ta det med til Valle. Vi vil naturligvis risikere straff for innbrudd, men det er jo ikke all verden. Vålerenga må uansett med den beste Lyn-samvittighet kunne kjøre garasjesalg på alt vi har stjålet. Det er jo ikke klubben som har gjort noe galt, de bare tar i mot.

TV2 og Bergen

Hvor mange ganger gjennom TV2s levetid har kanalen gått ut og beklaget at de har kastet sine journalistiske grunnprinsipper over bord? Det kan sikkert telles på en hånd. I forhold til Martin Andresen har de nå måtte gjøre det ved to anledninger i løpet av den siste måneden.

Førstemann ut var Dawy Wathne og Bengt Eriksen for sin smått ufine tilnærming til en takling på La Manga. Senest var det kryssklipperavdelingen i sporten som måtte ut å krype fordi de laget svar på ett spørsmål, i stedet for å formidle det de fikk.

Skarrepakket med mindreverdighetskompleksene lider fortsatt over at Martin Andresen valgte Vålerenga, hovedstaden og et skarrefritt miljø for seg og sin familie. Det lider de under der borte i regnhølet. Er det virkelig noen som tror at en velartikulert mann fra landets beste strøk vil se sine barn vokse opp med talefeil? Tro om igjen, Martin Andresen er alt for mye hedersmann til å utsette seg og sin familie for slikt. Situasjonen var annerledes når han gikk til Brann og Bergen for noen år tilbake. Martin var skadet, fotballfremtiden var usikker og han trengte noen til å betale for sin rekonvalens. Brann og Bergen betalte prisen og trist nok ble Martin frisk ett år før skjema.

Bergenserne vet Martin har reist hjem til sine egne, og det svir. Når Martin ble tilbudt 22 millioner for de neste tre årene av folka i idrettsveien og han svarte med ett kontant nei, svir det i hele den mindreverdige bergenske folkesjela. Det er den prisen Martin må betale overfor bergenserne gjennom deres interesseorganisasjon også kalt TV2.

Vit at du har oss i ryggen, Martin.

Veddemål igjen?

Jeg avslutter denne første bloggen med å håpe at Azar Karadas har tapt et ondsinnet veddemål. Han er jo kjent for sine mange helt crazy veddemål med Raymond Kvisvik, skøyeren fra Østfold. Ikke siden kreppetangen forsvant ut av norsk hårpleie har vi sett en slik hårpryd. Karadas fremstår som en pornostjerne fra 80-tallet med en hjemmepermanent som egentlig bare mangler litt lengde i nakken på å leve opp til fordums helter, nå fremstår sveisen dessverre bare tantete. Uansett hyggelig for Raymond Kvisvik, dette må vel i tilfelle være det første veddemålet han har vunnet på noen år?

Ta det pent der ute