Gabardinmannen

Seriestart og tre poeng. Vålerenga får Aalesund til å se ut som miniputter og vi er i rute: 1 hjemmekamp, 3 poeng.

Regelendring – Problemet

Hvor er Tom A Schanke når man trenger han. Alle som så kampen i går, eller har sett LSK de siste 20 åra ser at det er behov for en regelendring, og nei da snakker vi ikke om straffe konk eller annet faenskap ved uavgjorte kamper, vi snakker om en regelendring som forhindrer uavgjorte kamper. Det er et stort problem for lag som er ferdighetsmessig overlegne, at motstanderen har ett mål for øyet når de får tak i ballen, nemlig å druse den 70 meter i lengderetningen. Den overlegne motstanderen triller ball og veggspiller seg inn i straffefeltet hvor endelig en fra det dårlige laget får tak i ballen og tupper den langt og høyt. Dette gjentar seg hele kampen og ikke sjelden ender en slik saboterende tupp med en stuss og et nytt spark som går i mål og sikrer poeng til sabotørene. Slik vil vi ikke ha det.

Regelendring – Løsningen

Den eneste måten å komme denne faenskapen til livs er å øke vekten på ballen betydelig, som en prøveordning bør man øke vekten med minst 500 gram. Ikke bare vil vekten da påføre tåtuppen til sabotøren smerte, men man vil også begrense skaden som gjøres på spillet. Klareringer som tidligere gikk fra egen femmeter til godt over midtbanen vil nå dette ned i farlig sektor, rett utenfor straffefeltet. Forslaget vil få tilslutning fra alle spillende lag, og trolig også fra midtbanespillerne på lag som LSK, Aafk, Lyn og Odd.

Krigsherrene i vest

Morgan Andersen er domfelt for å tiltuska Lyn mer enn 50 millioner kroner. Som en nedrig krigsherre sitter FC Lyn Oslo og mesker seg med resultatet av krigsutbyttet som fotsoldatene har skaffet seg gjennom krigsforbrytelser. Soldatene gjorde jobben, soldatene tok straffen, Fc Lyn Oslo sitter bare igjen med utbyttet. Slik kan vi ikke ha det, eller hvis vi skal ha det slik, kan ikke et par hundre av oss i Klanen møte opp i Smart Club og Fc Lyn Oslos lokaler med balltre og brekkjern, ribbe lokalene for alt av eiendeler og ta det med til Valle. Vi vil naturligvis risikere straff for innbrudd, men det er jo ikke all verden. Vålerenga må uansett med den beste Lyn-samvittighet kunne kjøre garasjesalg på alt vi har stjålet. Det er jo ikke klubben som har gjort noe galt, de bare tar i mot.

TV2 og Bergen

Hvor mange ganger gjennom TV2s levetid har kanalen gått ut og beklaget at de har kastet sine journalistiske grunnprinsipper over bord? Det kan sikkert telles på en hånd. I forhold til Martin Andresen har de nå måtte gjøre det ved to anledninger i løpet av den siste måneden.

Førstemann ut var Dawy Wathne og Bengt Eriksen for sin smått ufine tilnærming til en takling på La Manga. Senest var det kryssklipperavdelingen i sporten som måtte ut å krype fordi de laget svar på ett spørsmål, i stedet for å formidle det de fikk.

Skarrepakket med mindreverdighetskompleksene lider fortsatt over at Martin Andresen valgte Vålerenga, hovedstaden og et skarrefritt miljø for seg og sin familie. Det lider de under der borte i regnhølet. Er det virkelig noen som tror at en velartikulert mann fra landets beste strøk vil se sine barn vokse opp med talefeil? Tro om igjen, Martin Andresen er alt for mye hedersmann til å utsette seg og sin familie for slikt. Situasjonen var annerledes når han gikk til Brann og Bergen for noen år tilbake. Martin var skadet, fotballfremtiden var usikker og han trengte noen til å betale for sin rekonvalens. Brann og Bergen betalte prisen og trist nok ble Martin frisk ett år før skjema.

Bergenserne vet Martin har reist hjem til sine egne, og det svir. Når Martin ble tilbudt 22 millioner for de neste tre årene av folka i idrettsveien og han svarte med ett kontant nei, svir det i hele den mindreverdige bergenske folkesjela. Det er den prisen Martin må betale overfor bergenserne gjennom deres interesseorganisasjon også kalt TV2.

Vit at du har oss i ryggen, Martin.

Veddemål igjen?

Jeg avslutter denne første bloggen med å håpe at Azar Karadas har tapt et ondsinnet veddemål. Han er jo kjent for sine mange helt crazy veddemål med Raymond Kvisvik, skøyeren fra Østfold. Ikke siden kreppetangen forsvant ut av norsk hårpleie har vi sett en slik hårpryd. Karadas fremstår som en pornostjerne fra 80-tallet med en hjemmepermanent som egentlig bare mangler litt lengde i nakken på å leve opp til fordums helter, nå fremstår sveisen dessverre bare tantete. Uansett hyggelig for Raymond Kvisvik, dette må vel i tilfelle være det første veddemålet han har vunnet på noen år?

Ta det pent der ute